Mekanisk Diagnostik og Terapi (McKenzie)
McKenzie-metoden er ikke bare ekstensjonsøvelser som mange tror. Den er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette behandlingstiltak.
Undersøkelse og vurdering
Det unike ved McKenzie-metoden er en godt definert prosess som fører til en enkel klassifisering av ryggrelevante lidelser. Den er basert på et konsekvent ”årsaks- og virkningsforhold” mellom tilegnet smerteadferd og smertesvar på gjentatte bevegelser, stillinger og aktiviteter i løpet av undersøkelsen.
Den er en systematisk progresjon av anvendte mekaniske krefter som benytter smerteresponsen for å overvåke endringer i bevegelse og funksjon. Den bakenforliggende plagen kan således raskt identifiseres gjennom objektive funn for hver enkelt pasient.
Klassifiseringen av ryggrelevante smerte i henhold til McKenzie-metoden gir en unik mulighet til å skille pasienter i definerte undergrupper (syndromer) selv om de tilsynelatende har lignende symptomer. Dette er viktig for å kunne gi den rette behandling. McKenzie kaller disse mekaniske undergruppene for henholdsvis:
Posturalt syndrom = belastning i ytterstilling av normale strukturer
Dysfunksjons syndrom = belastning i ytterstilling av forkortete strukturer ( arrvev, fibrosert vev, nerverotaderanse)
Derangement syndrom = anatomisk avbrudd eller forskyvning i bevegelsessegment
Hvert enkelt syndrom kartlegges i vurderingsprosessen og veltrente McKenzieutøvere vil være i stand til å identifisere disse syndromene og bruke avanserte behandlingsteknikker som ofte vil være til umiddelbar nytte for pasienten. Samtidig vil han kunne luke ut de tilfeller som ikke er av mekanisk opprinnelse, slik at disse raskt kan henvises til riktig utredning og behandling.
Behandling
McKenzie-metodens behandlingsstrategi bygger i stor grad på betydningen av å lære pasienten teknikker for egenbehandling og aktivt involvere ham i prosessen med raskt å redusere smerte og å gjenopprette normal funksjon. På denne måten minimere antall besøk hos fysioterapeuten, risikoen for tilbakefall og pasientens og samfunnets utgifter. Hvis problemet er mer sammensatt og selvbehandling ikke er mulig, vil en sertifisert McKenzieutøver kunne bruke mer avanserte teknikker før det overlates til pasienten å styre den foreskrevne selvbehandlingen på egen hånd.
Til slutt vil de fleste pasienter kunne behandle seg selv når de har fått den nødvendige kunnskap om sykdommen sin og hvordan de kan bruke de forskjellige egenbehandlingsteknikkene. Et individuelt tilpasset behandlingsprogram vil trygt og effektivt gi pasienten kontroll over egne plager, og effektivt forebygge tilbakefall og lange perioder med nedsatt funksjonsevne.
Undersøkelse og vurdering
Det unike ved McKenzie-metoden er en godt definert prosess som fører til en enkel klassifisering av ryggrelevante lidelser. Den er basert på et konsekvent ”årsaks- og virkningsforhold” mellom tilegnet smerteadferd og smertesvar på gjentatte bevegelser, stillinger og aktiviteter i løpet av undersøkelsen.
Den er en systematisk progresjon av anvendte mekaniske krefter som benytter smerteresponsen for å overvåke endringer i bevegelse og funksjon. Den bakenforliggende plagen kan således raskt identifiseres gjennom objektive funn for hver enkelt pasient.
Klassifiseringen av ryggrelevante smerte i henhold til McKenzie-metoden gir en unik mulighet til å skille pasienter i definerte undergrupper (syndromer) selv om de tilsynelatende har lignende symptomer. Dette er viktig for å kunne gi den rette behandling. McKenzie kaller disse mekaniske undergruppene for henholdsvis:
Posturalt syndrom = belastning i ytterstilling av normale strukturer
Dysfunksjons syndrom = belastning i ytterstilling av forkortete strukturer ( arrvev, fibrosert vev, nerverotaderanse)
Derangement syndrom = anatomisk avbrudd eller forskyvning i bevegelsessegment
Hvert enkelt syndrom kartlegges i vurderingsprosessen og veltrente McKenzieutøvere vil være i stand til å identifisere disse syndromene og bruke avanserte behandlingsteknikker som ofte vil være til umiddelbar nytte for pasienten. Samtidig vil han kunne luke ut de tilfeller som ikke er av mekanisk opprinnelse, slik at disse raskt kan henvises til riktig utredning og behandling.
Behandling
McKenzie-metodens behandlingsstrategi bygger i stor grad på betydningen av å lære pasienten teknikker for egenbehandling og aktivt involvere ham i prosessen med raskt å redusere smerte og å gjenopprette normal funksjon. På denne måten minimere antall besøk hos fysioterapeuten, risikoen for tilbakefall og pasientens og samfunnets utgifter. Hvis problemet er mer sammensatt og selvbehandling ikke er mulig, vil en sertifisert McKenzieutøver kunne bruke mer avanserte teknikker før det overlates til pasienten å styre den foreskrevne selvbehandlingen på egen hånd.
Til slutt vil de fleste pasienter kunne behandle seg selv når de har fått den nødvendige kunnskap om sykdommen sin og hvordan de kan bruke de forskjellige egenbehandlingsteknikkene. Et individuelt tilpasset behandlingsprogram vil trygt og effektivt gi pasienten kontroll over egne plager, og effektivt forebygge tilbakefall og lange perioder med nedsatt funksjonsevne.
